Derby County Supporters Club, Norway Branch

(DERBY-GJENGEN: Foran: Svenn-Erik Vagstad. Ellers fra venstre: Vegard Illevold, Pål Hansen Illevold, Fabian Unwin, Ola Dalgeir, Chris Unwin, Arne Karlsen, Andreas Eitrheim, Nils Johan Dahl, Finn Morten Steen, Erik Svendsen, Bjørnar Røe, Torleiv Haugstaul og Christian Wroldsen.
Foto: Even Stræte, Chelsea)

Foran årets supportercup var spenningen stor: Ville Derby fortsette elendigheten fra Premier League i turneringen på Voldsløkka, eller kunne vi nordmenn klare å stanse tapsrekken?

Forventningene foran første kamp var nokså midt på treet. Laget vårt virket på papiret ikke så verst, men en rekke nye spillere gjorde det vanskelig å vurdere. Motstanderne virket også sånn midt i mellom. Arsenal har i mange år vært blant Supportercupens sterkeste lag og måtte regnes som gruppefavoritt. Manchester City 2 burde imidlertid som annetlag være mulig å hamle opp med, og Chelsea har tross sine meritter i England ikke vært noe storlag i Supportercupen og ligger langt bak oss på Maratontabellen.

Chelsea 1
Første kamp ble spilt mot Chelsea 1. Eventuelle nøytrale tilskuere som ventet action som i et nattlig liveopptak med Paul Jewell må ha gått skuffet hjem. Vi skapte knapt noe som lignet en målsjanse, og Chelsea fikk heller ikke til stort. De kom vel bare til en stor sjanse, som imidlertid ble flott reddet av vår keeper Svenn-Erik Vagstad. Oppgjøret endte ikke overraskende 0-0. Det var vi brukbart fornøyde med. Et poeng var i hvert fall i boks, og laget virket å være sterkt defensivt og dessuten ha mer å gå på.

Arsenal
I neste kamp ventet Arsenal. Her hadde vårt sikre defensive spill fra åpningskampen forsvunnet, mens vi hadde beholdt tafattheten foran motstandermålet. Når så Arsenal også var gode, gikk det som det måtte. Vi ble totalt overkjørt i starten og klarte aldri å komme inn i kampen, og det endte helt fortjent med 0-3.

Manchester City 2
I siste gruppekamp ventet Manchester City 2. Med ett poeng på de to første kampene var vi slått ut av turneringen uansett, men vi klarte likevel å riste skuffelsen fra forrige kamp av oss og gå offensivt til verks. Det ble 1-0 på en nydelig scoring av Vegard Illevold, og 2-0 på en like nydelig scoring av Fabian Unwin.

Dermed endte vi med en seier, en uavgjort og ett tap i årets turnering, og selv om vi var et stykke unna avansement kunne vi i hvert fall gå med noenlunde hevet hode hjem fra grusbanene på Voldsløkka denne lørdag 7. juni.

En trøst var det også at vi hevdet oss svært hederlig i quizen som også ble arrangert. Med 19 av 20 poeng endte vi på delt 2. plass, bare slått av suverene West Ham som hadde alt rett.

"Player of the Year" og "Young Player of the Year"
Årets lag var av den jevne sorten, der ingen skilte seg mye ut hverken i positiv eller negativ retning. Knepen vinner av "Player of the Year" blir vår 40-årige debutant Chris Unwin. Runner-up er keeper Svenn-Erik Vagstad, som for sjette gang hadde tatt den lange turen fra Hardbakke på Vestlandet for å spille. "Young Player of the Year" tilfaller også familien Unwin, gjennom den 17 år gamle sønnen Fabian, som spiller juniorfotball i Lyn.

Maratontabellen
Ingen av kampene skrev seg inn i historien blant våre største seirer eller tap (se oversikt i NorRam nr. 130, side 46-49), og vi beholdt 15. plassen på Maratontabellen. Der står vi nå med totalt 55 kamper. Det har gitt 22 seirer, 7 uavgjorte og 26 tap, målforskjell 81-94 og 73 poeng.

Årets turnering ble vunnet av Blackburn, som slo AFC Wimbledon 1-0 i finalen. Bronsefinalen ble vunnet av Manchester City 1, som vant direkte på straffer over Wolverhampton. Maratontabellen toppes av suverene Exeter, som har 204 poeng på 90 kamper. Celtic (162 poeng), Leeds (160), Wolves (159) og Arsenal (155) følger på neste plassene.

Årets spillere:
Nils Johan Dahl, Ola Dalgeir, Andreas Eitrheim, Torleiv Haugstaul, Vegard Illevold, Kristian Kaltenborn, Bjørnar Røe, Erik Svendsen, Chris Unwin, Fabian Unwin, Svenn-Erik Vagstad og Christian Wroldsen.